Det er mange som sliter, det er mange som er i en vanskelig situasjon. Å ha en utfordring som ingen kan helbrede, som ingen vet svaret på er vanskelig nok i seg selv. Å gå i uvisse om hvordan kontoen ser ut om et år gjør noe med deg. Å ikke komme noen vei, føle at det bare går nedover, man kaver rundt i en synkegjørme - tankene blir ikke lyse og gode av det. Jeg har vært på tur dit selv, mange, mange ganger. Og kommer sikkert til å ta turen igjen. Men hva er da trikset for å ikke bli værende der?
Det er så vanskelig noen ganger å se de små hverdagsgledene man tross alt har. Og det hjelper ikke så mye å bare prøve å tenke på det heller. Men, jeg har funnet noen små ting som hjelper meg på vei. Opp og frem! Ikke så høyt og langt som jeg innerst inne vil, men høyt nok og langt nok til at hverdagen blir helt ok - til og med ganske så bra innimellom.
For det er sånn livet mitt er nå, og jeg må bare gjøre det beste ut av det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar