Pust!

Jeg må jo bare skrive ned mine små tips som hjelper meg. Stress er en stor utløsende faktor her for at ting skal bli værre... Jeg har vært kjempegod på å stresse, nærmest mastergrad i stress! Og kan det fortsatt.. Men nå klarer jeg å minne meg selv på å puste, puste godt og dypt. Stoppe opp og trekke puste, lukke øynene og senke skuldrene. Prøv selv. 

Dette går slettes ikke automatisk og jeg må minne meg selv på det mange ganger. Pusten er så viktig og så enkel å gjøre noe med. Fyll kroppen med ny, frisk luft - åpne øynene og se rundt deg på ny. Ha en fin dag <3

Det er sånn livet ditt er nå

 Det er mange som sliter, det er mange som er i en vanskelig situasjon. Å ha en utfordring som ingen kan helbrede, som ingen vet svaret på er vanskelig nok i seg selv. Å gå i uvisse om hvordan kontoen ser ut om et år gjør noe med deg. Å ikke komme noen vei, føle at det bare går nedover, man kaver rundt i en synkegjørme - tankene blir ikke lyse og gode av det. Jeg har vært på tur dit selv, mange, mange ganger. Og kommer sikkert til å ta turen igjen. Men hva er da trikset for å ikke bli værende der?

Det er så vanskelig noen ganger å se de små hverdagsgledene man tross alt har. Og det hjelper ikke så mye å bare prøve å tenke på det heller. Men, jeg har funnet noen små ting som hjelper meg på vei. Opp og frem! Ikke så høyt og langt som jeg innerst inne vil, men høyt nok og langt nok til at hverdagen blir helt ok - til og med ganske så bra innimellom.

For det er sånn livet mitt er nå, og jeg må bare gjøre det beste ut av det. 

Opp og ned

Opp og nedturer

Vil så gjerne , ønsker så mye

Klarer ikke, kroppen nekter, nedtur nok en gang

Savn, lengsel

Sorg, sinne, tårer

Ro, senker skuldre

Takknemlighet, kjærlighet

Tid, små hverdagsgleder

Smil, latter, varme

Opp og ned

Hverdagen med kronisk sykdom

Fylt med håp, men også sorg

Drømmer, men også realitet