Evig optimist...

Gode, rolige sommerdager har gitt ny energi og dermed ny optimisme og håp.

Utfordrer meg selv og har satt meg flere mål for høsten.

For som nevnt tidligere, jeg klarer ikke å slå meg til ro med at jeg ikke skal kunne være en del av et samfunn utenfor de fire veggene her hjemme. Og da noe mer enn en skogstur, cafe og venninne treff..

Det blir mye jobb.

Og da mener jeg ikke en "vanlig" jobb 8-16.

Men jobb med meg selv, klare å holde driven og positiviteten oppe. Og ikke synke ned i gjørma når det er fysisk tunge dager. 

For meg er det viktig å ha noe å se frem til og det har jeg nå. 

Med både glede og litt gru..

Mange planer, håp og drømmer!

Måtte det bare vare vinteren igjennom.. ;-)

Realitet

Ønsket, håpet og drømmene er store.

Sittende i god stolen, ligge i senga og tenke og planlegge.. DA kan jeg klare alt! På en god dag.

Glemt er begrensingene, lysten og drømmene tar all plass..

I noen minutter.

Så må jeg bare bite i det sure eplet og innse at noen 100% utdanning eller jobb kommer jeg ikke til å klare nå. Kanskje aldri.

Men litt vil jeg og skal jeg klare.

Litt er bedre enn ingenting.

Om det så er en time i uka.

MEN, hvem har brukt for meg en time eller to halve dager i uka. Kanskje mer eller mindre, alt etter "vær og føre"

Hvem vil vel ansette noen med så lite kapasitet..?

Med tilrettelagte dager og oppgaver, kanskje hjemmefra for å øke antall timer..Og betale meg for det. 

Nei,ikke vet jeg.

Viljen og lysten er der så sterkt. 

Mulighetene ser jeg ikke nå.

Prøver å tenke ut noe som er realistisk, det stopper opp.. 

Hm... Den må det jobbes med i hvert fall..