Tro, håp og kjærlighet

Tro på det gode

Håp om at det finnes

Kjærligheten overvinner det meste..på både godt og vondt

Hverdagshjerter

Takknemlighet

-ro i hverdagen

- unger som har bena plantet på jorda, og er trygge og gode

- kjæresten med stå på vilje, utholdenhet og positivitet

- det våres ute, sola varmer, snøen tiner, fuglekvitter 

- det er planer for kvelden, måneden og sommeren. 

Det er mye godt i hverdagen, og det er mye spennende i vente.

Smil om munnen , varm i hjertet :-)

Læring

Å måtte tenke utenfor boksen, innrømme at livet slettes ikke går på skinner og å måtte innfinne seg med at det er evnen og ikke viljen som styrer hvordan dagene, månedene,årene og livet blir - det har lært meg mye. 

Å være fornøyd med at du har satt på en vaskemaskin, ryddet kjøkkenbenken og dusjet - uten å føle at du har vært med på et maraton! Helt vanlige ting som for mange går automatisk, krever sitt. Noen dager, og ofte flere dager på rad, kommer ikke den vaskemaskina på. Det flyter her og der. Og når en god dag kommer, er det mestringsfølelse og hverdagslykke å få satt på den maskina. 

Samtidig vil jeg bruke den gode dagen til andre ting også. Treffe noen, få snakket med noen, oppleve, delta, være med - bidra til noe!
Så koster det meg en del, og ofte mye,  å kunne snakke med deg på telefonen, møte deg på cafeen, delta på møter og andre sosiale settinger. Men bare det å slå av en prat på butikken gir meg mye, å kunne virke normal i noen minutter, å være med, føle at man er noen, bidra til en diskusjon, et smil, latter...kanskje ting mange ikke tenker over en gang. Det er bare der helt av seg selv.

Å måtte sette store deler av livet på pause og gjøre ting annerledes har også gitt meg mye. Små ting som før var en selvfølge, betyr nå så mye når de først er tilstede. Kravene til at hverdagen føles god er langt fra høye. Samtidig at man lærer å se livet fra mange vinkler, det er ikke bare svart/hvit - nye erfaringer og lærdommer. Tross alt er jeg utrolig heldig.

Jeg blir en mester i å finne hverdagshjerter i mange ting <3

Fremtid

Fremtid

-om 5 år

- om 6 måneder

- om to uker

- om tre dager

- om en time

- om fem minutter

- om noen sekunder

Det er viktig å ha noe å se frem til, ha en plan, ha noe å gjøre.. For meg er det veldig viktig nå. Skulle så gjerne ønske at det kunne ha vært noe mer enn å strikke et par votter og se frem til påske og vår. Men selv om det er små ting, betyr det så mye for meg. Å ha noe å se frem til, jobbe mot, drømme seg bort i - små hverdagshjerter - stor betydning.

Så var det bare å finne neste prosjekt, eller kanskje ta frem noe uferdig...

Hverdagsgleder

Skape, være kreativ, kunne tenke på noe helt annet en stund.

 Min hverdagsglede og ro. 

Lykke!

Enklere sagt enn gjort..

..å takle hverdagens utfordringer. Det er opp og nedturer om hverandre,noen større og noen mindre. En uforutsigbar berg og dalbane. Å holde hodet over vannet når man synes det er som vanskeligst er søren meg litt av en jobb. Å våkne og kjenne at alt er så tung og trist, å kjenne at man er så langt unna den hverdagen man har sett for seg, å kjenne at man slettes ikke strekker til der man burde og der man ønsker.

Så begynner man å prøve, prøve se de glimtene, være takknemlig for de små og store tingene man har i hverdagen, barna, kjæresten, tak over hodet og mat på bordet, solskinn ute, varme inne... Noen ganger hjelper det, og hverdagen blir med ett bedre, man flyter med og finner ro.

 De andre gangene det ikke hjelper er så vanskelige og tunge, hvorfor finner jeg ikke gleden og takknemligheten? Bare tristhet og uro. Stiller jeg for høye krav, stiller samfunnet for høye krav? Eller er det håpet, ønsket og viljen til å kunne bidra, delta og takle hverdagen som "alle" andre som er så sterkt, at man føler seg så ubrukelig og betydningsløs når det ikke er slik..?

Ikke vet jeg, men jeg vet at å falle utenfor, slite med den fysiske helsa og ikke kunne stå på slik man ønsker er kjempetøft psykisk. Det er den største og vanskeligste jobben jeg noen gang har hatt. Men jeg vil ikke gi opp, jeg må finne min vei. En vei som jeg klarer å følge i mitt tempo, men også har betydning og bidrar med noe der ute. Jeg vil alltid ha håpet og drømmen. Kanskje vil det bare bli med det, men jeg gir den aldri opp. Det første jeg må slutte med er nok å være min verste fiende og kritiker..Enklere sagt enn gjort..