Evig optimist...

Gode, rolige sommerdager har gitt ny energi og dermed ny optimisme og håp.

Utfordrer meg selv og har satt meg flere mål for høsten.

For som nevnt tidligere, jeg klarer ikke å slå meg til ro med at jeg ikke skal kunne være en del av et samfunn utenfor de fire veggene her hjemme. Og da noe mer enn en skogstur, cafe og venninne treff..

Det blir mye jobb.

Og da mener jeg ikke en "vanlig" jobb 8-16.

Men jobb med meg selv, klare å holde driven og positiviteten oppe. Og ikke synke ned i gjørma når det er fysisk tunge dager. 

For meg er det viktig å ha noe å se frem til og det har jeg nå. 

Med både glede og litt gru..

Mange planer, håp og drømmer!

Måtte det bare vare vinteren igjennom.. ;-)

Realitet

Ønsket, håpet og drømmene er store.

Sittende i god stolen, ligge i senga og tenke og planlegge.. DA kan jeg klare alt! På en god dag.

Glemt er begrensingene, lysten og drømmene tar all plass..

I noen minutter.

Så må jeg bare bite i det sure eplet og innse at noen 100% utdanning eller jobb kommer jeg ikke til å klare nå. Kanskje aldri.

Men litt vil jeg og skal jeg klare.

Litt er bedre enn ingenting.

Om det så er en time i uka.

MEN, hvem har brukt for meg en time eller to halve dager i uka. Kanskje mer eller mindre, alt etter "vær og føre"

Hvem vil vel ansette noen med så lite kapasitet..?

Med tilrettelagte dager og oppgaver, kanskje hjemmefra for å øke antall timer..Og betale meg for det. 

Nei,ikke vet jeg.

Viljen og lysten er der så sterkt. 

Mulighetene ser jeg ikke nå.

Prøver å tenke ut noe som er realistisk, det stopper opp.. 

Hm... Den må det jobbes med i hvert fall..

Fremover

Det er umulig for meg å godta og bare tenke at ja sånn er det bare.. Å være nesten helt fraværende fra alt sosialt liv, å ikke bidra med noe i arbeidslivet og å bare eksistere i min egen boble - nei, jeg kan ikke si det er greit. Jeg har behov for å bidra med noe, bruke meg og mine evner til noe mer. Det er et stort savn.

Lenge har det å kunne se et lys i tunnelen vært like fraværende. Kanskje bare må jeg godta at jeg ikke skal bidra utenfor husets fire vegger - og akkurat her og nå er det mer enn nok. Skitne gulv, hauger med klær, mye tid i horisontalen, lite tid på sosiale tilstelninger.. Ungene kommer først akkurat nå. Den tida får vi ikke tilbake, og den skal være så god som mulig ut i fra situasjonen. Det betyr ikke at jeg har kunnet være med de på turer, treninger, besøk osv osv. Bare ha litt overskudd noen timer om ettermiddagen til å være sammen uten å være dårlig, det har vært målet og fokuset.

Men, jeg må ha en plan, et håp, drømmer.

Om noen få år er ungene store, kanskje skuldrene kan senkes litt mer på enkelte områder og det blir mulig for meg å bruke litt av den lille energien på noe annet. 

For jeg nekter! Jeg vil ikke bare suse rundt i min egen verden med te i godstolen, strikking og egen fokus resten av livet. Jeg vil mer.

Alt blir bra tilslutt, og er det ikke bra - er det ikke slutten.

ME-myalgisk encefalopati - mye ensomhet..

Følelsen av å være innestengt bak ei dør, vil så gjerne ut og leve som før.. 

Vil så mye,ønsker, håper og tror - at det kommer dager bedre her på jord. 

De glimter til i ny og ned, men de får ikke være her lenge i fred.

En berg og dalbane, som krever mer enn noen kan ane..

Svak i kroppen, men sterk i toppen! 

Døra skal opp - om så bare litt på gløtt, og åpen skal den stå! 

Gjør det beste ut av hva du har nå..

Tro, håp og kjærlighet

Tro på det gode

Håp om at det finnes

Kjærligheten overvinner det meste..på både godt og vondt

Hverdagshjerter

Takknemlighet

-ro i hverdagen

- unger som har bena plantet på jorda, og er trygge og gode

- kjæresten med stå på vilje, utholdenhet og positivitet

- det våres ute, sola varmer, snøen tiner, fuglekvitter 

- det er planer for kvelden, måneden og sommeren. 

Det er mye godt i hverdagen, og det er mye spennende i vente.

Smil om munnen , varm i hjertet :-)

Læring

Å måtte tenke utenfor boksen, innrømme at livet slettes ikke går på skinner og å måtte innfinne seg med at det er evnen og ikke viljen som styrer hvordan dagene, månedene,årene og livet blir - det har lært meg mye. 

Å være fornøyd med at du har satt på en vaskemaskin, ryddet kjøkkenbenken og dusjet - uten å føle at du har vært med på et maraton! Helt vanlige ting som for mange går automatisk, krever sitt. Noen dager, og ofte flere dager på rad, kommer ikke den vaskemaskina på. Det flyter her og der. Og når en god dag kommer, er det mestringsfølelse og hverdagslykke å få satt på den maskina. 

Samtidig vil jeg bruke den gode dagen til andre ting også. Treffe noen, få snakket med noen, oppleve, delta, være med - bidra til noe!
Så koster det meg en del, og ofte mye,  å kunne snakke med deg på telefonen, møte deg på cafeen, delta på møter og andre sosiale settinger. Men bare det å slå av en prat på butikken gir meg mye, å kunne virke normal i noen minutter, å være med, føle at man er noen, bidra til en diskusjon, et smil, latter...kanskje ting mange ikke tenker over en gang. Det er bare der helt av seg selv.

Å måtte sette store deler av livet på pause og gjøre ting annerledes har også gitt meg mye. Små ting som før var en selvfølge, betyr nå så mye når de først er tilstede. Kravene til at hverdagen føles god er langt fra høye. Samtidig at man lærer å se livet fra mange vinkler, det er ikke bare svart/hvit - nye erfaringer og lærdommer. Tross alt er jeg utrolig heldig.

Jeg blir en mester i å finne hverdagshjerter i mange ting <3

Fremtid

Fremtid

-om 5 år

- om 6 måneder

- om to uker

- om tre dager

- om en time

- om fem minutter

- om noen sekunder

Det er viktig å ha noe å se frem til, ha en plan, ha noe å gjøre.. For meg er det veldig viktig nå. Skulle så gjerne ønske at det kunne ha vært noe mer enn å strikke et par votter og se frem til påske og vår. Men selv om det er små ting, betyr det så mye for meg. Å ha noe å se frem til, jobbe mot, drømme seg bort i - små hverdagshjerter - stor betydning.

Så var det bare å finne neste prosjekt, eller kanskje ta frem noe uferdig...

Hverdagsgleder

Skape, være kreativ, kunne tenke på noe helt annet en stund.

 Min hverdagsglede og ro. 

Lykke!

Enklere sagt enn gjort..

..å takle hverdagens utfordringer. Det er opp og nedturer om hverandre,noen større og noen mindre. En uforutsigbar berg og dalbane. Å holde hodet over vannet når man synes det er som vanskeligst er søren meg litt av en jobb. Å våkne og kjenne at alt er så tung og trist, å kjenne at man er så langt unna den hverdagen man har sett for seg, å kjenne at man slettes ikke strekker til der man burde og der man ønsker.

Så begynner man å prøve, prøve se de glimtene, være takknemlig for de små og store tingene man har i hverdagen, barna, kjæresten, tak over hodet og mat på bordet, solskinn ute, varme inne... Noen ganger hjelper det, og hverdagen blir med ett bedre, man flyter med og finner ro.

 De andre gangene det ikke hjelper er så vanskelige og tunge, hvorfor finner jeg ikke gleden og takknemligheten? Bare tristhet og uro. Stiller jeg for høye krav, stiller samfunnet for høye krav? Eller er det håpet, ønsket og viljen til å kunne bidra, delta og takle hverdagen som "alle" andre som er så sterkt, at man føler seg så ubrukelig og betydningsløs når det ikke er slik..?

Ikke vet jeg, men jeg vet at å falle utenfor, slite med den fysiske helsa og ikke kunne stå på slik man ønsker er kjempetøft psykisk. Det er den største og vanskeligste jobben jeg noen gang har hatt. Men jeg vil ikke gi opp, jeg må finne min vei. En vei som jeg klarer å følge i mitt tempo, men også har betydning og bidrar med noe der ute. Jeg vil alltid ha håpet og drømmen. Kanskje vil det bare bli med det, men jeg gir den aldri opp. Det første jeg må slutte med er nok å være min verste fiende og kritiker..Enklere sagt enn gjort..

Glimt

Glimt av sol 

Glimt av håp 

Håp om lysere tider

Håp om bedre tider

Men tiden er nå 

Du kan håpe,drømme og vente, men tiden er her i dag, Denne timen og minuttene er dine akkurat i dette sekundet. 

Stillhet ♥

Stillhet

Snø

Fyr i ovnen

Frokost

T-lys

Tulipaner

Mine hverdagsnødvendigheter

Mine hverdagsgleder

Hvor skjønn en vanlig dag kan bli når vennligheten berører den..

Hverdager er de flotteste. De er fulle av eventyr.

Anne Cath Vestly