Realitet

Ønsket, håpet og drømmene er store.

Sittende i god stolen, ligge i senga og tenke og planlegge.. DA kan jeg klare alt! På en god dag.

Glemt er begrensingene, lysten og drømmene tar all plass..

I noen minutter.

Så må jeg bare bite i det sure eplet og innse at noen 100% utdanning eller jobb kommer jeg ikke til å klare nå. Kanskje aldri.

Men litt vil jeg og skal jeg klare.

Litt er bedre enn ingenting.

Om det så er en time i uka.

MEN, hvem har brukt for meg en time eller to halve dager i uka. Kanskje mer eller mindre, alt etter "vær og føre"

Hvem vil vel ansette noen med så lite kapasitet..?

Med tilrettelagte dager og oppgaver, kanskje hjemmefra for å øke antall timer..Og betale meg for det. 

Nei,ikke vet jeg.

Viljen og lysten er der så sterkt. 

Mulighetene ser jeg ikke nå.

Prøver å tenke ut noe som er realistisk, det stopper opp.. 

Hm... Den må det jobbes med i hvert fall..